Lysaker stasjon
Jernbanen mellom Oslo og Drammen ble satt i drift i 1872. Det var strid om hvor man skulle plassere en stasjon mellom Oslo og Sandvika. I kommunestyret ville stortingsmann Hans Øverland ha denne stasjonen på Østre Stabekk, men flertallet gikk for at stasjonen skulle ligge på Lysaker. Det ble argumentert med at Lysaker lå ved et vannfall og nær sjøen. Følgelig ble Sandvika stasjon og Lysaker stasjon bygget først, senere kom Høvik, Slependen og Stabekk.
Bygningene på Lysaker ble revet for å gi plass til Lysaker stasjon.
Stasjonsbygningen ble tegnet av arkitekt G.A. Bull.
På grunn av industrien i området, var Lysaker lenge en viktig godsstasjon med stor aktivitet og flere lengre sidespor.
Det var stor underholdning for folk å følge med på togene som passerte stasjonen. Lokomotivene hadde navn som Sleipner og Tor, og navnene var skrevet med messingbokstaver. Barna ville ikke legge seg før gå-og-legg-deg-toget, oppkalt etter lyden av toget, kom pesende ved
halvni-tiden om kvelden.
Om søndagskveldene, når alle landturgjestene skulle hjem, var togsettet forsterket med godsvogner og kuvogner i lange rader. Ofte måtte man gå på toget langt ute på et jorde.
I 1890-årene var stasjonen samlingssted for slåsskjemper. Ungdommer fra Høvik Glassverk og fra Snarøen Bruk dro dit, hvis de ville være sikre på å få seg et slagsmål.
I 1914 brant den gamle stasjonsbygningen. Dette var en tragisk hendelse. Brannen begynte om kvelden i leiligheten i 2. etasje, der hushjelpen var hjemme med to små barn. Alle de tre omkom.
En ny stasjonsbygning i mur ble tegnet i nordisk nybarokk av Adalbert Kielland. Den ble oppført i perioden 1915–1920. Det nye stasjonsanlegget hadde stasjonsbygning og godshus liggende på gateplan, mens sporene lå høyere og hadde midtplattform med plattformhus mellom sporene. Se bilde.
Da stasjonsbygningen ble revet i 1987, fikk stasjonen nytt inngangsparti fra veien og plattformoverbygninger i stål og glass, tegnet av Arne Henriksen. Billettsalget forgikk fra et mindre salgslokale på plattformen.
Den siste store ombyggingen i forbindelse med anleggelse av fire spor (2005–2009), førte til at Arne Henriksens stasjonsanlegg ble revet og et nytt anlegg, tegnet av arkitektkontoret Snøhetta, ble oppført. Nå var Lysaker stasjon Norges tredje største stasjon og hadde kostet rundt
1,1 milliard kroner.
Lysaker hadde i mange år kun togstopp for lokaltogene. For å bedre tilgjengeligheten til flyplassen på Fornebu, fikk stasjonen nytt navn, Lysaker/Fornebu, med stopp for alle fjerntog og intercitytog. Trafikkgrunnlaget viste seg å være så stort at togstopp for alle tog ble beholdt etter at flyplassen på Fornebu ble nedlagt. Utbyggingen av bedrifter og boliger på Fornebu har også bidratt til vekst i trafikkgrunnlaget.
Under andre verdenskrig (1940–1945) var det flere sabotasjeaksjoner mot jernbanestasjonen.
Se egen omtale av Drammenbanen.
Mer om samferdsel: Se Rik på historie s. 30 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Kilder:
Heide, Eivind. (1983). Lysakerelva
